Alle rettigheter 2020 Sirdal kyrkjelyd

Preken Palmesøndag og "Min salme"


 

Joh. 12,12-24 Palmesøndag ved sokneprest Rolf Eriksen

Det er palmesøndag i dag. Dagen da folkemengden tok palmegreiner og gikk ut for å møte Jesus, som nå var på veg inn i Jerusalem. I påskehøytiden kunne det samles minst hundre tusen mennesker i Jerusalem. Ryktene gikk nå at Jesus var på veg til byen. Ryktene om oppvekkelsen av Lasarus gikk også, og mange ville se ham av den grunn. Jesus lot seg for første gang hylle som jødenes konge. Begeistringen var stor. Mange bredte ut klærne på vegen ettersom Jesus kom ridende.

Ting tyder på at folket likevel ikke helt forstod hva slags konge de hyllet. Palmegreinene var ofte symbol på jødisk nasjonalisme. De symboliserte Israels nasjonale håp. Når folket ropte Hosianna (Som betyr: Frels nå!), velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge, da får man inntrykk av at de ropte på en nasjonal frigjører.

Men Jesus kom ridende på et esel, ikke en hest. Han lot seg hylle som konge, en annerledes konge. Eselet er et trelldyr. En konge sitter ikke på et trelldyr. Forstod folket det? Neppe. Jesus hadde tidligere sagt: Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til løsepenge for mange. Men forstod disiplene det? Neppe de heller, ikke før etter at Jesus var blitt herliggjort, etter oppstandelsen.

Inntoget var en viktig hendelse, for profeten Sakarja hadde 500 år tidligere sagt at dette skulle skje. Selve opptrinnet var nok ikke så imponerende. Romerske soldatene som var satt til å holde ro og orden i påsken, grep ikke inn da Jesus kom ridende. De så ikke dette som en trussel. Det gjorde derimot fariseerne. ‘Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham,’ sa de til hverandre.

Nå ble situasjonen den at alle ville se Jesus. Likevel skjønte de ikke hvem han var. Noen grekere der hadde også et ønske om å se ham. Det samme gjør mennesker i dag også. Men mange mener de vet hvem han var: et stort menneske som gjorde mye godt, som helbredet syke og tok seg av de marginaliserte i samfunnet. Men vi får ikke helt tak på hvem Jesus er bare av den grunn. Han er noe mer.

Som svar på grekernes ønske om å se Jesus fikk de til svar: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Grekerne står som representanter for alle mennesker, jøder og hedninger.

Jesus er kongen som måtte dø. Bare gjennom døden kunne han være frelser. Bare gjennom døden kunne han bli herliggjort. Det er bare som den korsfestede og oppstandne vi kan forstå Jesus. At Jesus blir herliggjort og opphøyd gjennom en nedverdigende korsfestelse, er en absurd tanke for vår forstand. Ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft (1 Kor 1,18).

Vi skjønner naturens lover. Enten du sår hvete eller setter poteter, så må det du sår eller setter i jorda dø for at det kan bære frukt. Noe må dø for at det skal gi liv til andre. Nå vil Jesus vise hvem han er. Han er kongen, på veg til å dø, så andre skal få liv gjennom hans død. Han er kongen som nå skal bli herliggjort. Han skulle ved Guds nåde smake døden for alle. Guds plan er å føre så mange mennesker som mulig til sin herlighet, står det i Hebr. 2. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser.

På en måte blir Jesu død en dom over mitt liv. For det er mitt liv og mine synder han betaler for. Men når jeg ser at han betalte den prisen for å føre meg til sin herlighet, da blir jeg så glad og takknemlig. Da blir ordet om korset en Guds kraft i mitt liv. Det var en høy pris Gud betalte for å berge meg for himmelen. Derfor blir det mitt største ønske å tjene ham, den største av alle.

 

Min salme  ved Brynhild Berg

Vi lever i ei fin tid - midt i ei vanskeleg tid.

Lyset gjer dagane lengre. Naturen vaknar .Bekken klukkar. Knoppar sprett, og fuglane syng vårmelodiar.

Eg sjølv finn trøyst i at det er ein som har omsut, og som held alt som lever i si hand.

Salme nr.324 i Norsk Salmebok frå 2013 fortel oss at ikkje ein er gløymt av Gud (jfr.Matt.10,29):

 

Ikke en spurv til jorden uten at Gud er med.

Ikke en sjel mot døden uten hans kjærlighet!

Ikke en blomst er visnet, ikke en tåre falt

uten at Gud vet om det, han som er over alt.

 

Tro det når stormen herjer bladløse vintertrær!

Tro det når brenning bryter over de nakne skjær!

Tro det når ubeskyttet midt i en kamp du står.

Tro det når helt alene du med en smerte går.

 

Tro det når noe brister uten å vokse frem.

Tro det når noen mister det som var alt for dem!

Tro det når håp går under uten å reise seg:

Ikke en spurv til jorden! Det er et ord til deg.

Brynhild Berg

 

 

Tilbake