Preken 1. påskedag, Luk 24, 1-9 ved sokneprest Rolf Eriksen
Vi har lagt bak oss den stille uke. Jesus ble dømt til døden, korsfestet og lagt i ei grav. Johannes forteller om Josef fra Arimatea og Nikodemus som tok Jesus ned av korset og gravla ham. En stor stein ble rullet foran åpningen, den ble forseglet med et solid vakthold av romerske soldater. Jødene trodde de var kvitt ham, en gang for alle.
Hva kunne vel Jesu venner gjøre? De stod redde og maktesløse igjen. Lukas forteller om kvinnene som var kommet med ham fra Galilea. De så graven og hvordan Jesu kropp ble lagt der. De forberedte velluktende olje og salver som de ville salve Jesus med. De ventet til sabbaten var over.
Så kom de da grytidlig om morgen etter sabbaten til graven. Da fikk de litt av et sjokk. Steinen var rullet fra graven. De gikk inn i graven, men så ingen Jesus. Full forvirring! De visste ikke hva de skulle tro, står det. Med ett stod to menn hos dem i skinnende klær og sa: ‘Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han var i Galilea.’
Mange mennesker i dag vet heller ikke hva de skal tro eller mene om Jesu oppstandelse fra de døde. Noen benekter det. Noen sier det er ren fantasi. Det kan ikke bevises. Det strider mot all fornuft. Det er neppe en historisk hendelse. Men evangeliene forteller: Jesus stod opp igjen. Matteus skriver at det kom et kraftig jordskjelv, en Herrens engel steg ned og rullet bort steinen. Vaktene skalv av redsel. Men da de fortalte hva som hadde skjedd, sørget de religiøse myndigheter for at et falskt rykte spredte seg: Disiplene stjal Jesu legeme mens vaktene sov. Fake news!
Evangeliene forteller og utfyller hverandre på en troverdig måte om det som skjedde: Vi leser om Maria Magdalena som møter Jesus. Om Peter og Johannes som løper til graven og konstaterer at linklede lå igjen, uten Jesu kropp. At Johannes så og trodde. Om Emmausvandrerne som får følge av Jesus uten at de kjenner ham igjen, ikke før han bryter brødet. Jesus blir usynlig for dem, men de skynder seg tilbake disse 11 km til Jerusalem for å fortelle at de hadde møtt Jesus. Vi hører om Tomas, som ikke vil tro før han får se sårmerkene på Jesu kropp og stikke hånda i sida – etter spydstikket. Om hvordan han blir overbevist. ‘Vær ikke vantro, men troende. Salige er de som ikke ser, men tror likevel!’ Slik svarer Jesus Tomas. Disse små detaljene er så viktige for troverdigheten av fortellingen om Jesu oppstandelse.
Så er det kanskje mange vanskelige spørsmål rundt Kristi oppstandelse. Budskapet i dag er: Ja, jeg tror på oppstandelsen. Jesus lever. I 2000 år har historien vist oss at han lever. Guds rike går fram. Mennesker kommer til tro og blir frelst. Evangeliet forandrer mennesker.
Salige er de som ikke ser, men tror. Vi har ikke sett Jesus. Men vi tror. Vi er blitt overbevist fordi andre har fortalt oss, fordi Guds ord bekrefter det, fordi Guds Ånd har overbevist oss. Selv er jeg overbevist om at Jesus lever. Jeg vil si det med Paulus: ‘Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og gav seg selv for meg.’
Jesu oppstandelse er grunnlaget for vår frelse. I ham har vi fått et levende håp. Det gir mening med livet. Det gir trygghet. Det fyller oss med glede og fred.