Joh. 10,11-18 ved sokneprest Rolf Eriksen, 3. søndag i påsketida
Jesus presenterer seg her som den gode gjeter. Å være gjeter er å være leder for saueflokken. En god gjeter sørger for at sauene til enhver tid er det trygge og har det bra. Han leder dem til de beste beiteområdene, han lar dem få drikke og sørger for at de får hvile. Om kvelden leder han dem tilbake til saueinnhengningen igjen, eventuelt overnatter han sammen med dem. Men en annen viktig oppgave er å verne dyreflokken mot farer.
I Israel er det mange dype dalfører der beiteområdene ligger på høydedragene. For å føre saueflokken fra det ene beiteområde til det andre måtte de ned i disse dalførene og så opp igjen på motsatt side. Der var det stupbratt og livsfarlig. I slike områder lurte ofte villdyr. Men mennesker kunne også jakte på sauer. Da prøvde de å etterligne gjeterens stemme og slik forville sauene.
Et stort ansvar lå på gjeterne, selv om selve gjeteryrket ikke var så mye verdsatt. En god gjeter opparbeider tillit til sauene. Han kaller på dem, og sauene er fortrolige med stemmen hans. Derfor kommer de til ham.
Verden har sett mange ledere opp gjennom tidene. Autoritære ledere har vært en ulykke for folket, mens andre har vist seg som gode ledere gjennom den omsorgen de har vist og ved å gå foran med et godt eksempel. Godt lederskap har ført folk ut i frihet. Uten Nelson Mandelas forsonlige ledelse var raseskillepolitikken kanskje fortsatt en realitet i Sør-Afrika.
Budskapet i dagens tekst er myntet på kirken. Og Jesus sier rett ut at han er den beste og eneste leder for kirken. Han viste sitt lederskap de tre årene sammen med disiplene. Da gikk han alltid foran med et godt eksempel. Han sa om seg selv: ‘Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til løsepenge for mange.’ Som disiplenes leder nedverdiget han seg til å vaske disiplenes føtter skjærtorsdag kveld, under påskemåltidet, til store protester fra Peter.
Godt lederskap er ikke det samme som å bruke makt og styrke. Forventningene til Jesus som Messias gikk ut på at han skulle vise seg som en sterk leder og frigjøre landet fra romersk herredømme. Jesus viste helt andre egenskaper. Palmesøndag lot han seg hylle som konge, men valgte å sitte på et esel, på trelldyrets fole. Han lot seg bli tatt til fange, pisket og dømt til døden, uten å gjøre motstand. Det gjorde han også som leder. Jesus sier i dagens tekst: ‘Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette oppdraget har jeg fått av min Far.’
En god leder lærer opp andre til å være ledere. Jesus lærte opp 12 disipler. Elleve av disse stod fram som kirkens ledere etter Jesu himmelfart. De fleste av dem er nokså anonyme, men vi hører desto mer om Peter, Jakob og Johannes. Peter ble den naturlige lederen. Kanskje det viktigste han lærte sammen med Jesus var ydmykhet. Peter skriver i sitt første brev: ‘Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha god samvittighet.’
Vi trenger gode ledere i vår kirke. Ledere som går foran med et godt eksempel, som vet å si ifra der det er nødvendig. Vi trenger modige ledere som står på Guds ord i dagens samfunn. Gode ledere inspirerer sin kirke. Gode ledere har visjoner. De skaper enhet og samhold, ikke splittelse. Jesus sa: ‘Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme og det skal bli èn flokk og èn gjeter.’
Det betyr at vi som kirke må nå videre ut med evangeliet, både lokalt og globalt. Derfor er misjonstanken sterk i denne teksten. Vi er alle kalt til å være vitner for Jesus. Nøden for andre som ikke kjenner Jesus må ligge oss i blodet.
Så er jeg Jesus vår hyrde. For min del tror jeg han leder meg dag for dag og sørger for meg. Jeg vet ikke alltid mitt beste, men jeg hviler i at Herren ser hva jeg trenger. Jeg har nok sviktet ham mange ganger, men han har aldri sviktet meg. Det beste av alt er at han elsker meg. Hans kors vil alltid minne meg om hans ufattelige kjærlighet.
Takkeofferet har soknerådet vedtatt skal gå til IKO - Kirkelig pedagoisk senter. beløp kan overføres med VIPPS til Tonstad kyrkje som du søker opp (Gudstjenesten i Tonstad kyrkje er avlyst).
Min salme til 3. søndag i påsketida
Kvar påske er det fest når me kan reisa oss og syngja "Å salige stund uten like" i kyrkja saman. I år måtte me syngja denne salmen saman med andre via ein skjerm, eller syngja åleine.
Denne salmen er skriven av Johan Halmrast i 1890. I den nye salmeboka, N13, er den nr. 199.
Salmen er dikta over forteljinga om Maria Magdalena sitt møte med den oppstadne Jesus. Jubelen til Maria gjennomstrøymer heile teksten og det er glede og fest å syngja saman med henne.
Å salige stund uten like, han lever han lever ennu!
Han vandrer i seieren rike, min sjel hvorfor sørger da du?
Han er ikke lenger i graven, hvor bleknet i døden han lå;
/: jeg levende så ham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så.:/
Han lever, og jeg skal få bringe hans venner det salige ord-
tenk, jeg som er ringest blant ringe, den minste han kjenner på jord.
Tenk, jeg skal hans hilsen frembære, å, kunne jeg synge det ut!
/: Mer kunne ei engler begjære enn gå med så salig et bud.:/
Å salige stund uten like, han lever, han lever ennu!
Han vandrer i seierens rike, min sjel, hvorfor sørger da du?
Du søkte din trøst i den døde og dvelte ved gravnatten kun;
/: så fikk du den levende møte, å salige, salige stund!:/
Solbjørg Tjørhom.