Alle rettigheter 2020 Sirdal kyrkjelyd

Preken 4. søndag i påsketida og "Min salme" (Kyrkje og kulur)


 

Preken 4. søndag i påsketiden, Joh 16,16-22, ved sokneprest Rolf Eriksen

Jeg vil lese utdrag av preketeksten for 4. søndag i påsketida. Det står skrevet i Johannes evangeliet, i det 16. kapittel:

Kva tyder dette: ‘Om ei lita stund? Vi skjønar ikkje kva han snakker om.’ Jesus visste at dei ville spørja han, og han sa: ‘Snakkar de om det eg sa: Om ei lita stund ser de meg ikkje, og om endå ei lita stund skal de få sjå meg? Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: De skal gråta og klaga, men verda skal gleda seg. De skal sørgja, men sorga skal vendast til glede. Når ei kvinne skal føda, er ho uroleg, for tida hennar er komen. Men når ho har fått barnet, hugsar ho ikkje lenger kor vondt ho hadde, så glad er ho fordi eit menneske er fødd til verda. På same måten er det med dykk. No er de fylte av sorg, men eg skal sjå dykk att, og hjartet dykkar skal gleda seg, og den gleda skal ingen ta ifrå dykk.

Å ta farvel hører dagliglivet til. Vi sier ha det når vi drar av sted på jobb, når barna drar til skolen, eller når de skal avleveres i barnehagen. Det er ikke alltid de er så motiverte for å bli satt av i barnehagen. Da føyer vi til: Kommer snart igjen! (som en trøst)

Det sitter ennå dypt i meg de gangene jeg måtte ta farvel med mor og far som elev på den norske internatskolen i Etiopia. Det var ikke alltid så greit å bli igjen, uten muligheter for å ringe eller komme hjem på flere måneder. Våre egne barn har gått på internatskole i Nairobi, mens vi hadde vår tjeneste i Tanzania. Avskjedene var ingen god opplevelse verken for barna eller oss foreldre. Da var det greit å vite at de hadde det godt, selv om de nok lengtet heim iblant.

Verst er det å ta avskjed ved livets avslutning, da er det et endelig farvel. Men det er en del av menneskelivet.

Prekenteksten for 4. søndag i påsketiden er hentet fra Jesu avskjedstale under påskemåltidet. Det er tydelig at han forbereder dem for avskjed. Flere ganger avbryter de Jesus og skjønner ikke hva han snakker om. For oss som kjenner bibelhistorien er det jo opplagt, men det var det ikke for disiplene. Skjønte de ikke at Jesus kom til å dø? Jeg tror faktisk at det var det siste de hadde forestilt seg.

Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten stund igjen skal dere se meg. Jesus skulle altså dø fra dem. Men om en liten stund han skulle se dem igjen. Det må ha vært forferdelig å være vitne til Jesu død. Der satt de igjen, livredde, i sjokk, i skam for å ha sviktet Jesus når han trengte dem som mest. Så møtte Jesus dem igjen etter oppstandelsen. For en gjensynsglede!

Men Jesus snakker også om et annet tidsrom: Tida mellom Kristi himmelfart og Jesu gjenkomst. En dag kommer han synlig tilbake for å hente oss. Før den tid kommer, forbereder Jesus oss på tøffe tider. Hans kirke vil vokse, men også bli forfulgt. Han har lovet sitt nærvær, men det vil alltid koste å følge Jesus. Også i vår tid blir mange forfulgt for sin tro. De har det tøft. Men dette vil altså skje før Jesus kommer. Men når han så kommer, blir det så stort at all motgang og forfølgelse vil være glemt.

Om en liten stund. Det er et perspektiv vi skal leve i hver eneste dag. En liten stund er nå blitt til vel 2000 år. Han kan komme igjen ganske snart. Han kan komme i dag. La oss leve i forventning. La oss være beredt! Bare dere kvinner vet hva det vil si å føde et barn. Den fødende er engstelig når hennes tid er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene sine i glede over at et menneske er kommet til verden. Slik blir det når vi møter Jesus igjen. Det blir fantastisk, ingen kan ta den gleden fra oss. Tenk det! Selv om vi har mange gleder her på jord, blekner de i forhold til den gleden det blir å være med Jesus.

Da skal vi leve sammen med Jesus på en ny jord hvor rettferdighet bor. Det vil overgå alt vi kan tenke oss. Det skal vi få se fram til. Og mens vi venter på den dagen, skal vi få glede oss over livet her og nå, at vi skal få være Guds barn. Om en liten stund. Det ligger noe forventningsfullt og trøsterikt i disse ordene. Et menneskeliv går fort. Det inneholder både sorger og gleder. Som Guds barn har vi uansett noe å se fram til. Paulus sier det slik: ‘Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.’ Amen.

 

Min salme til 4. søndag i påsketiden

Norsk salmebok 2013 nr. 717, vers 1 og 2. Sangboken Syng for Herren 1983 nr. 582, vers 1 – 3.

Den salmen jeg har valgt, gir meg en spesiell ro og fred i sinnet.                    

Både tekst og melodi underbygger dette.                                                                               

Bønn over små hverdagslige ting gir trygghet, mens det samtidig er godt å legge situasjonen i verden fram for Gud. Gud hører bønn!                                                            

Melodi og tekst til første verset er laget av den amerikanske komponisten Ralph Carmichael. Vers 2 er tilegnet den norske salmedikteren Arne Myskja, mens vers 3 er av ukjent forfatter.

 

Kjære Gud, når eg bed, lat min tanke kvile i fred

frå alt stress i verda omkring og all uro for daglege ting.

Lat din kjærleik få trengje seg inn, slik at han kan forandre mitt sinn.

Lat oss alle som trur på ditt ord, vera saman i bøn for vår jord.

 

Hjelp meg, Gud, til å gi både pengar, arbeid og tid

i den tenesta der eg er sett, slik at eg kan forvalte den rett.

Gi meg kraft til å dele mitt brød med dei menneska som er i nød.

Hjelp meg søkje fornying og fred. Høyr meg, kjære Gud, når eg bed.

 

Takk for frelse og fred Når i Jesu namn eg får be.

Herre lær meg den vegen å gå: At eg alltid din nåde kan få.

Og eg veit at ein dag er eg fri Som eg aldri her nede kan bli.

Når all vondskap og nød er forbi, Evig glede og fred vil du gi.

 

Inger Torfrid Hompland

 

 

Tilbake