Preken 10. januar 2021

Det står skrevet i evangeliet etter Markus i det 1. kapittel:

En røst roper i ødemarken:

 Rydd Herrens vei,

 gjør hans stier rette!

Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning.  Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans.  Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»  På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due.  Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» (Markus 1,3-11)

Kjære menighet.

Vi mennesker er forskjellige. Vi har forskjellige interesser og evner, vi liker forskjellige ting, ser forskjellig ut - denne rekken er uendelig lang, siden vi alle strengt tatt er unike.

At det er slik innebærer at det mange ganger er vanskelig å finne på en konsens. Det behøver at vi kommer med kompromisser alle kan leve med. Denne prosessen kan av og til være krevende, men er lønnsom fordi det ligger en stor mening og mange fordeler i at vi er så forskjellige. Livet stiller med mangfoldige og store utfordringer hver dag og her kan hver eneste med sin spesielle evne bidra til at disse utfordringene kan løses til alle sitt beste. «Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver» skriver apostel Paulus i sitt brev til Romerne.  Jeg er overbevist at hvert menneske har sin plass i livet og er fullstendig utrustet med det han trenger for å kunne utfylle denne plassen. Om alle kan trives på hver sin plass er riktignok avhengig av hvor mye vi setter pris på og viser respekt til den andre og hans oppgave. Til i dag er vi langt i fra å ha løst dette problemet. Måten vi lever på innebærer at vi oftest anser livet vi lever som normalt og at det er lite vi kan forandre.

Det er derfor at jeg er glad for dagens bibeltekst. Den tar klar stilling til de oven nevnte aspektene.

Som allerede nevnt har vi alle forskjellige evner.

I tidsperioden da Jesus levde var Palestina en romersk provins der det jødiske folket levde sin hverdag, hvert menneske på den plassen livet antakeligvis hadde foresett for dem. Noen levde på livets solskinnside, andre måtte jobbe hardt, andre igjen var ikke så heldige til å ha en jobb eller, enda verre, var syke og måtte tigge. Livet ble tatt som det var - uforanderlig med ett unntak - at de hadde en felles drøm om at de en dag kunne frigjøre seg fra romerne, og i denne sammenheng ble det ofte snakket om en Messias - de hellige skriftene fortalte om- han-  som ville komme og opprette Guds rike hvor fred og rettferdighet vil regjere. 

Døperen Johannes, som begynte å virke før Jesus, hadde flere spesielle evner. Faren hans, Sakarja var prest i tempelet og Johannes var velkjent med skriftene og han skjønte mye mens han studerte de gamle tekstene. Han relaterte det han leste til det livet han så at menneskene levde og konkluderte at: Vi har bommet skikkelig. Det livet vi lever er ikke det livet Gud tenkte på da han skapte menneskene. Johannes skjønte at dette budskapet måtte nå ut til menneskene og han skjønte at det var hans oppgave. Tydeligvis visste han også at han var på et vis en åpningsakt for noen som ville fullende det han hadde begynt. Den gresshopper- og villhonningsspisende Johannes med kamelhårkåpe og lærbelte må ha virket veldig ekstrem, nesten eksentrisk, men han nådde mange mennesker med budskapet om at det er nødvendig å vende om og være åpen for nye tanker. Håpet om at det snart vil komme en Messias fikk ny fart.

 Symbolikken Johannes benyttet seg av er enkel og genial samtidig. Å dukke under vannet, å vaske av alt det som frister oss til å holde fast på gamle vaner, gamle, tvilsomme «sannheter», å vaske av det velkjente, men utdaterte livet for å slippe inn Guds tanker om sine mennesker; det har sin virkning. Det høres ut som om Johannes føyet over Jordansletten som en virvelvind, som ryddet veien skikkelig for Jesus og åpnet opp hodene for helt nye tanker.

Johannes fant sin oppgave i livet som åpningsakt for Jesus, han ryddet veien for Jesus, og for det var han utrustet med alt han trengte. Han var klok, modig, han etterspurte, han var kreativ og han visste når tiden hadde kommet for å trø tilbake.

Så kom Jesus til Johannes og bibelen forteller: Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»  og for første gang i hele verdenshistorien fikk menneskene se og høre:

Legg bak dere de gamle tankene som gir falske vaner lov til å manifestere seg. Hør på det:

Gud elsker hvert eneste menneske, alle er like mye verdt, det finnes ingen forskjell, dere er en enhet, en kropp. Ødelegger du for din neste, så ødelegger du for deg selv. Elsk Herren, din Gud, elsk din neste og elsk deg selv og finn din plass i livet. Ikke bry deg om du kan det, du kan være modig. Gud er over, under, foran og bak deg. Han vil fange deg opp hver eneste gang du faller.

Dagens bibeltekst er for meg en oppmuntring til å gjøre det lik som Johannes. Jeg vil reflektere livet mitt og rydde i tankene mine. En hendelse berører meg mest siden den viser hvor radikal troverdig Jesus var: Da Johannes døper Jesus blir det helt klart: Det finnes ingen hierarki. "jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans.", sier Johannes. " Jo, Johannes du er det, og du er mye mer enn det. Du er Guds barn som Han elsker.", svarer Jesus.  Det var en helt ny tanke som ikke en gang Johannes klarte å tenke før han møtte Jesus.

Jeg har nok en liten fordel overfor Johannes, som har gjort veien klar for Jesus. Alt det Jesus sa og gjorde ble skrevet ned og ligger foran meg. Hans budskap er klart og tydelig.

 «What would Jesus do?» er et spørsmål som kan være utfordrende, kan kreve nye tanker og synsvinkler, noen ganger mot og masse tillit. Verden er fortsatt et sted hvor mange mennesker sliter og ikke har det bra. Vi har en oppgave og en jobb om å gi hver enkel sin plass med de evnene de har.  Det er ikke umulig å forandre verden hvis vi skjønner at vi kan jobbe sammen som en kropp med forskjellige lemmer som alle er like mye verdt.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er, og blir, en sann Gud fra evighet og til evighet.