Preken 24. januar

Det står skrevet i det hellige evangeliet etter Johannes:

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind.  Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»  Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham.  Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide.  Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»  Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne.  Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?»  Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?»  Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.»  «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

Slik lyder Herrens ord.

Kjære menighet!

Dagens prekentekst er fra Johannesevangeliet. Dere vet kanskje at hver evangelist fikk tilordnet et symbol. For Johannes er det ørnen. En ørn beskriver Johannes og evangeliet hans veldig godt. Mens vi føler at Johannes sine tanker fort stiger høyt opp i luften, akkurat som en ørn, for å forstå Gud faderen, kan de like etterpå være her nede på jorden hos menneskene og Guds sønn, Jesus Kristus, igjen. Johannes skiller seg ut fra de andre evangelistene. Han forteller ikke bare, men han tyder fortellingene.

I begynnelsen var Ordet, og Ordet var Gud. Men Guds ord kom til jorden, ble menneske, bor blant oss, får et unikt ansikt: Jesus Kristus. Slik leser vi, litt forkortet, de første setningene i Johannesevangeliet.  Den røde tråden som trekker seg gjennom hele evangeliet er: Ordet var hos Gud og Gud var ordet og Guds ord kan forandre alt, radikalt. Gud ønsker å bo blant oss slik at vi kan se hans herlighet med egne øyne. Gud ble menneske. Gud er nær i den dypeste dalen og også i vår største lykke. Det kan vi stole på, det kan vi tro på.

Dagens fortelling er et så godt eksempel på at Guds ord kan forandre alt- et menneskeliv som virket forhåndsbestemt og håpløst, men også tanker som har brent seg inn i hodene våre.

For en fantastisk historie, fortalt med enkle ord, kortfattet og konkret - helbredelsen av en mann som ble født blind. Den handler om det eldgamle spørsmålet som fortsatt er aktuelt- om hvordan ulykke, sykdom, skyld og straff henger sammen. Hvorfor er denne mannen født blind? Hva er årsaken, hvem har skylden? Jesus ble spurt av disiplene: Hvem syndet? Den blinde selv? Eller foreldrene hans?

Dette er borende spørsmål som fremdeles blir stilt i dag. Hvorfor er barnet mitt ufør? Hvorfor er broren min så alvorlig syk? Hvorfor brøt det ut en pandemi? Vi forsker i familier, vi går til legene, vi ser på nyheter, spørsmål og enda mer spørsmål hoper seg opp. I utgangspunktet vet vi at vi heldigvis får en medisinsk forklaring - men det svarer ikke på spørsmålet. Hvorfor? Hvorfor meg - hvorfor du? Hvorfor i denne familien og ikke hos de andre? Og det rare er: vi spør på en eller annen måte om skyld. Vi kan prøve å fortrenge det, ved å bruke forstanden og logikk, men det er ikke noe vi alltid klarer. Hva er grunnen, hvem bærer skylden?

Hvem syndet? Den blinde mannen eller foreldrene? For Jesus er dette spørsmålet fullstendig uaktuelt. Fortiden er over, den er ikke lenger viktig.  

Dette er en revolusjon for jødene som tror fast på at sykdom, funksjonshemning og ulykke er en konsekvens av synder. Og nå kommer Jesus og sier: feil spørsmål, feil synspunkt.

Jesus vet at det ikke nytter mye å henge seg opp i fortiden, han vil at vi lever her og nå og åpner blikket vårt til framtiden. Vi er ikke utlevert til en uunngåelig skjebne fordi noen andre eller vi selv har syndet. Hvis vi bare grubler og tenker: «stakkars meg» eller «stakkars det mennesket» mens vi leter etter den som har skyld, blir vi blinde for at det kan skje noe godt til tross og allikevel. Dessuten mener jeg at jakten etter en syndebukk har skapt mye uro og urettferdighet både i familier og på denne verden.   Gud er Gud, Han har makten til å forandre, Hans muligheter er ubegrenset.  Vi kan slutte å spørre «hvorfor», men fokusere på Jesus som sier at han har makten til å helbrede i dette livet og i det som venter på oss. En tekstlinje fra Leonard Cohens sang «Anthem» lyder: There is a crack in evertything. That´s how the light gets in … Det finnes en sprekk i alt slik at lyset finner sin vei inn og: Å finne et lys i mørket betyr: Vi er blitt seende.  Jesus sier om seg selv «Jeg er verdens lys.» Dere må ikke gå i mørke, mitt lys finner sin vei gjennom sprekken om den er nokså liten. Hos han er det fullstendig helbredelse, Jesus lyser opp hvilke tanker Gud har om oss. Selv om ikke alle kan bli fysisk friske, selv om vi ofte må finne en vei mellom det som må aksepteres og det som kan forandres, så skal vi vite: Gud vender seg til oss, han er med og finner veier, han kan blande seg inn i våre tanker, forandrer synsvinkler og gjør oss trygge. Vi har en framtid hos Gud. Det er det som teller.

Vi kommer tilbake til Jesus og den blind fødte mannen en gang til. Jesus gir ham synet tilbake, og så mye mer.

Måten Jesus behandler han på sier så mye om hva vi kan forvente i møte med Gud.                                Jesus berører ham, stryker følsomt over den blindes øyelokk og gir ham synet tilbake, det fysiske, men også det synet som erkjenner at helbredelse og framtid ligger i å tro på menneskesønnen.

Ære være faderens og sønnens og den hellige Ånds navn som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen