søndagspreken 07. februar 2021


Søndagspreken  v/sokneprest Christiane Krahner  Kristi forklarelsesdag 07. februar 2021

Prekentekst: Matteus 22,34-40  Størst er kjærligheten 

Offer til kyrkjelydsarbeidet, vipps  97181

Preken kan alternativt sees på kjyrkja i Sirdal sin facebookside: https://www.facebook.com/kyrkjaisirdal

 

Preken 7. februar 2021

Søndagens evangeliet står skrevet hos Matteus 22, 34-40

Da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, kom de sammen. Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å sette ham på prøve: 36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?»  Han svarte: «‘ Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’  Dette er det største og første budet.  Men det andre er like stort: ‘ Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Slok lyder Herrens ord

Kjære menighet.

Lover og regler er viktige. Hvis alle bare kan gjøre som de vil, ville verden synke ned i kaos og anarki. En demokratisk lovgiving som vi har i Norge, er et godt redskap til orientering om hvordan vi kan leve og bidrar til at den enkelte kan få bistand hvis det skjer noe urett. Lover og regler finnes i alle kulturer og til Jesu tid fantes det 613 bud og forbud i det jødiske samfunnet. Fariseerne og skriftlærde som religiøse ledere hadde i denne tiden ansvar for at lovene ble overholdt. Denne maktstillingen og de rigide straffene innebar at de ble respektert og fryktet samtidig. De var vant med å ikke møte mye motstand eller motsigelse, og følte seg derfor skikkelig provosert av Jesus, som undergravet autoriteten deres etter deres mening, hele deres autoritet med måten han snakket om Gud. De hadde utdannet seg, lest, studert, jobbet hardt for å kunne innta denne stillingen, dedikert livet sitt for troen og Gud. De forestilte seg å være et bindeledd mellom mennesker og Gud. Det var alltid et snev av stolthet og arroganse rundt dem. Så kommer Jesus, en snekker, sønn av en snekker og forteller hvor mye de hadde misforstått og alt er plutselig i ubalanse. Man kan forstå at de hadde veldig lyst til å kvitte seg med Jesus.

Men Jesus blir ikke lei av å minne om at hos Gud er det kjærlighet som har første prioritet, og kjærlighet skal være fundamentet for livet vårt. I den tidlige middelalderen, rundt år 1200, ville en konge finne ut av hvordan de enkle språkene utviklet seg. Han befalte at nyfødte barn skulle adskilles fra sine mødre og skulle bli oppdratt av fostermødre som ikke hadde lov til å snakke, kose, tulle med dem eller gi barna en klem, det vil si, ikke språk, ingen omsorg, ingen kjærlighetstegn.

Barna døde alle etter noen måneder. Det finnes flere slike avskyelige eksperimenter i verdenshistorien. De utviklet ingen logiske teorier om språkutviklingen, men én erkjennelse var lik hos alle slike eksperimenter: vi klarer oss ikke uten kjærlighet. Å vokse opp uten kjærlighet genererer et mangfold av psykiske sykdommer og fører i verste fall til døden.

Kjærlighet er viktigst og grunnlaget for at livet fungerer for alle.

I konfirmantundervisningen om det dobbelte kjærlighetsbudet har jeg gått over til å si at det egentlig er det tredobbelte kjærlighetsbud.

Jeg skal elske Gud.

Jeg skal elske min neste.

Jeg skal elske meg selv.

Og et bud betinger det andre budet. De danner liksom en sirkel, eller et økosystem, eller tannhjul som griper i hverandre. Fjerner man en komponent så er kretsløpet stanset, det oppstår en ubalanse, en ustand med til dels alvorlige konsekvenser.

Gud er kjærlighetens kilde. Vi er elsket av Gud fra dagen vi ble til. Denne kjærligheten er en gave, denne kjærligheten er det guddommelige i oss, som må oppdages, som ikke kan og må tjenes opp med prestasjon og ikke kan kjøpes. Den kan bare tas imot med glede. «Jeg er elsket».  Det er en klok vane å begynne dagen med å stille seg foran speilet og å si høyt: Jeg er skapt av Gud, jeg er elsket, jeg er verdifull.» Det er ikke en kuriøs ide av en motivasjonstrener. Det er en sannhet som må tas på alvor. Det er vanskelig å tenke stort om sin neste hvis man ikke klarer å tenke stort om seg selv. Det får vi lov til. Klarer vi å oppdage noe stort i oss selv så har vi evnen til å oppdage noe stort i vår neste også. Er vi klare over at Gud ser på min neste med samme kjærlighet, kan vi i grunnen ikke ødelegge for dem. Kjærlighet holder verdens godhet i gang. Kjærlighet er drivkraft, varme, lys og helbredelse for en truet menneskehet som har glemt at de sitter sammen i en båt og at de må slå seg sammen for å redde en truet jord.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen

Tilbake