Søndagspreken v/sokneprest Christiane Krahner
Maria budskapsdag 21. mars 2021
Prekentekst: Matt Lukas 1, 46-55
Offer: KRIK vipps 97181
Søndagens evangeliet står skrevet hos Lukas i det 1. kapitel
Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre Abraham og hans ætt, til evig tid. Kjære menighet. Høres dette kjent ut for dere? Man ser en film, leser en bok, hører en bibeltekst og da dukker det plutselig opp en setning som tar en til fange, brenner seg inn i tankene og ikke vil slippe løst - livslangt. Det kan være setninger som gir løft og visdom for sitt eget liv, men også de som gir innblikk i livsvirkeligheter man sjeldent eller aldri kommer bort i. En slik setning husker jeg fra en film som blant annet handlet om en ung mann som ikke var helt A4, som ikke passet inn i det bildet samfunnet på 80-tallet hadde om unge suksessfulle mennesker. Det førte til at han oftest stod utenfor, han var altfor usikker, han stilte ikke krav på at han også hadde rett til et lykkelig og fullverdig liv. Så kom han med en uttale som jeg synes er en av de tristeste jeg har hørt fra et ung menneske. «Å ikke være lykkelig er ikke det samme som å være ulykkelig». En ung mann som ikke engang hadde fylt 20 har funnet seg inn i noe han syntes var sin skjebne. En ung mann som hadde gitt opp og hadde sluttet å drømme. Selv om han bare var en filmkarakter så vet vi allikevel at dette er en realitet for millioner av kvinner og menn på denne verden, noen ganger for oss, noen ganger for noen som vi kjenner. Dagens prekentekst snakker om at Gud har helt andre tanker om oss og bibelen er fullt av fortellinger som fokuserer på syke, stigmatiserte, undertrykte, fattige, resignerte mennesker som i møte med Jesus fikk snudd livet på hodet ved å skjønne at ting kan forandres, og at den forandringen begynner med at en selv skjønner hvor mye én er verdt i Guds øyne. Rykter, fordommer, stigmer mister makten og mennesker kan gå oppreist og modig frem siden de har forandret hele synsvinkelen. Gud overstyrer verdens logikk med fullstendig nye tanker. Det som virket umulig ble dermed virkelighet: Gud ser på dem som sitter fast i sine forutbestemte og tilsynelatende fastlåste liv og åpner en fremtid for dem. Verdens makt- og avmaktlover blir satt i ustand.
Derfor går Maria, ugift, gravid og alene over fjellet og synger en høy sang fylt av Guds gode Ånd, ikke redd for noe eller noen. «Min sjel opphøyer Herren og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.»
I et øyeblikk skjønte hun hvor sterk hun var og at ingenting er umulig for henne med Gud ved hennes side. Jeg vil hevde at dette øyeblikket har vært det viktigste og lykkeligste i Marias liv, som har brent seg inn og ga henne kraften til å følge sin elskete sønn til korset og holde ut med ham. Hun visste om en Gud som i sin avmakt fortsatt er mektigere enn mennesker og døden, og som ønsker at vi skjønner at ingenting kan skille oss fra hans kjærlighet og at verken omstendigheter, rykter eller fordommer har så mye makt at de ikke kan forandres. Gud har skapt oss til frihet og frimodighet. Vi må aldri slutte å drømme og håpe, uansett. Vi er ikke skapt til å ikke være ulykkelige, vi er skapt til å være lykkelig.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellig Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen