Søndagspreken 2. søndag i påsketiden


Søndagspreken  v/sokneprest Christiane Krahner  

2. søndag i påsketiden  11. april 2021

Prekentekst: Johannes 21, 15-19

Offer: Tonstad kirke Ung kirkesang vipps 97181

          Kvævemoen kapell  IKO  vipps 97178

 

 

Søndagens prekentekst står skrevet hos Johannes in det 21. kapittel:

Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!»  Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!»  Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!  Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.»  Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»

Johannes 21, 15-19

Slik lyder Herrens ord.

 

Kjære menighet.

Peter er disiplenes kjendis, kanskje fordi hans personlighet var veldig ekstraordinær. Han er en av de første disiplene som fulgte etter Jesus. Han sluttet å være fisker, forlot sin familie og fulgte Jesus.  Han bekjenner "Du er Guds hellige!" da en del disipler er i ferd med å vende seg vekk fra Jesus.

Men han er også ganske ofte den som misforstår Jesus.  Mens Jesus for eksempel vil vaske føttene hans, trekker han føttene tilbake. Favorittdisippelen er alltid litt raskere og smartere. Peter er en som oftest snakker før han tenker seg skikkelig om, han er en gjerningsmann, vant med å lede, og gjerne litt stor i munnen.

Likevel: Peter er også klippen. Sterk og ivrig, bestemt og energisk. Den siste kvelden Jesus og disiplene delte, forsikret han Jesus om at han til og med ville gi livet for ham. Ønsket å følge ham overalt. Og straks galte hanen. Katastrofen skjedde. Da Jesus sto foran det høye rådet etter at han ble tatt, fornekter Peter sin Herre. Tre hele ganger. En feig fiasko som sitter langt inn i Peter.

Allikevel er det Peter den som i slutten av evangeliet blir stilt fram som den som skal få ansvaret. Peter, fyren, som så ofte var sta, som mange ganger så ut som om han ikke forstod noe, den som hadde vært feig i de avgjørende timene, da han ikke sto ved Jesus og fornektet ham tre ganger.

Etter døden og oppstandelsen har Jesus flere ganger hatt kontakt med disiplene. Dagens prekentekst forteller om en slik hendelse. Disiplene hadde begynt å ta opp sine vanlige hverdager igjen. De som var fiskere gikk ut for å fiske i morgengry da Jesus plutselig stod på stranden og viste dem som i gamle dager hvor de skulle fiske for å få fisk. Da Peter skjønte at det var Jesus som stod ved stranden, reagerte han veldig dramatisk. Han hoppet ut av båten og begynte å svømme. En heftig reaksjon, men også forståelig. Peter bærer tungt på det som han anser som sin skyld. Han har så mye dårlig samvittighet, han er usikker. Peter ønsker seg en samtale med Jesus, men er samtidig redd.

Samtalens forløp er sikkert annerledes enn Peter hadde tenkt. Jesus formaner ikke, ingen snakk om skyld, ikke noe «Hvorfor?», ingen bebreidelser. Jesus vet at Peter var skikkelig lei seg, han har lært mye av en vanskelig erfaring, mer trenges det ikke.

Det er et annet spørsmål som er så viktig for Jesus at han stiller det tre ganger. «Elsker du meg, Simon?»

 

For meg er det imponerende hver gang, at Jesus ikke kaster bort verken tid eller ord, at han alltid vet nøyaktig hva som er viktig. Han kommer alltid til poenget. Fortiden er ikke noe vi må henge oss opp i. Det som har skjedd, har skjedd.

«Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» sier Jesus til en som ikke kunne slippe det gamle livet. Den som holder fast på gamle avhengigheter vil ikke kunne skjønne den store friheten som finnes i Guds riket.

Det er her og nå som teller og framtiden. Det er menneskene som er viktige. Det er budskapet hans som skal nå ut til verden om en Gud som ikke har noe annet enn freds- og kjærlighetstanker om sine mennesker.

Jesus må være sikker på at dette budskapet ikke forsvinner, men vil bli fortalt til alle, og det skal Peter ta ansvar for siden han var øyevitne og siden han i sin samtale med Jesus hadde fått bekreftet at dette budskapet virkelig stemmer. Det var ikke en jobb Peter hadde søkt om og det var ikke et vanlig jobbintervju vi ble vitner til. Jesus stiller ikke krav til spesielle evner eller kvalifikasjoner. Bare en ting er viktig. «Elsker du meg?»

Det er bare en evne som trenges for å kunne videreformidle hvem og hvordan Gud er, evnen til å kunne elske. Det nytter ikke å fortelle om Guds kjærlighet hvis man ikke har eller viser kjærlighet.

Evnen til å elske, det er jeg helt sikkert på, har alle mennesker, og jeg synes at det er en lønnende oppgave å oppmuntre både oss selv og andre til å finne ut av at det ligger en utrolig stor makt i denne kjærligheten vi kan vise til andre liksom til oss selv.  Bildet som så ofte blir brukt i bibelen om gjeter og sauer blir ganske ofte misforstått. Det handler ikke om en stor leder og sauer som følger lydig og litt naiv forordningene som kommer ovenfra, liksom makt mot avmakt. Det bildet handler om omsorg, trygghet og en inderlig kjærlighetshistorie mellom Gud og sine mennesker som ble synlig i det som Jesus gjorde. Peter var den første som fikk ansvar for at også andre kan få del i dette frigjørende budskapet, men alle oss kan være Peter og ta ansvar for formidle med vår personlighet hvem og hvordan Gud er.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellig Ånd som var er og blir en sann Gud fra evighet til evighet.

Amen.

 

 

Tilbake