Søndagens evangelium står skrevet hos Johannes i det 10. kapitel:
«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.» Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene. Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.
Slik lyder Herren ord.
Bildet om den gode gjeteren og sine sauer trekker seg gjennom hele bibelen. I dag tenkte jeg at vi kunne ta det litt mer bokstavelig som vanlig.
Bare anta at vi, hver av oss, var en helt normal, koselig, fredelig sau, glad, avbalansert og stort sett i godt humør, men litt på jakt etter livets mening. Da skulle denne prekenteksten ha funnet vår interesse, fordi den svarer på spørsmål som en vanlig, koselig og så videre sau som er på jakt etter livets mening vanligvis stiller. Jeg kom på to viktige spørsmål som jeg ville stille i sammenheng med denne teksten. Først: Hvem følger jeg etter hele tiden? Og det andre: Hvor hen fører det egentlig hvis jeg følger etter hele tiden? Begge spørsmålene, det er lett å skjønne, er relatert til hverandre.
Til spørsmål nummer 1: Hvem følger jeg etter?
Åpenbart kan jeg enten gå meg vill eller jeg kan gå på den rette veien. Åpenbart kan jeg gjøre feil i livet, prioritere det som er galt, eller finne den rette veien for meg selv. Tilsynelatende kan man følge etter tyver og røvere eller den gode hyrden. Lignelsen anbefaler oss normale og koselige sauer på jakt etter en mening i livet, å følge etter Jesus fra Nasaret og refererer til hva sauene betyr for ham. Den gode gjeteren kjenner sauene sine, hver av dem. Den gode gjeteren aksepterer sauene sine som de er – store og små, ansett eller mindre ansett, norske, tyske, hvite, gråe og også den svarte. Den gode gjeteren kaller alle ved navn fordi han kjenner dem.
Den gode gjeteren går foran dem, beskytter, orienterer, han står opp for dem, han ser etter dem når de går seg vill, svikter dem ikke, selv om de kanskje er for små, for svake, for desorienterte, eller produserer for lite ull.
Tyver og røvere er imidlertid bare interessert i hva sauene kan brukes til. De er ikke opptatt av sauen selv, men av materiale og avkastning. Jeg kunne fortsette med denne sammenligningen en stund, men det er faktisk ikke nødvendig fordi det allerede viser at det er verdt å ta seg en pause innimellom og spørre seg selv: Hvem eller hva er jeg egentlig opptatt av hele tiden? Det ligger en stor mening i å følge den gode gjeteren, fordi jeg kan være den sauen jeg er, jeg må ikke late som om jeg var en annen. Han ser min verdi gjennom enhver fasade, og faller ikke noe dom over det han ser, helt motsatt. Det kan jeg stole på.
Og det andre spørsmålet: hvor hen fører det egentlig hvis jeg følger etter den gode gjeteren hele tiden? Tyver og røvere kommer for å slakte og drepe. Men Jesus fra Nasaret kom for at vi skulle få liv i overflod, et overskudd, mer enn nok, alt man behøver og enda mer. Å følge den gode gjeteren betyr også at vi sammen med Jesus erkjenner hva det betyr å ha liv i overflod siden vi er Guds barn. Liv i overflod er så mye mer eller bedre sagt, noe fullstendig annet enn god økonomi og et liv som går etter planen.
Hvis jeg vet at jeg blir akseptert slik jeg er, så kan jeg, for å forbli i dette bilde som sau, være en sau og jeg trenger ikke å være noe annet kun fordi jeg blir fortalt at noe annet er mye mer populært for tiden. Det lønner seg å følge Jesus fra Nasaret, for å kunne frigjøre seg fra den permanente vurderingen vi er utsatt for i dagens hektiske konkurransesamfunn som ikke lenger ser at det finnes et menneske bak fasaden. Det kan gi oss frihet i overflod, selvtillit og en indre fred.
Selvfølgelig slipper vi ikke at livet og samfunnet stiller krav på oss. Det er ikke feil å bidra med det man kan til at livene våre lykkes og samfunnet fungerer - helt motsatt, men det er en stor avlastning å skjønne at verken min prestasjon eller det som jeg ikke kan prestere med har noe å gjøre med min verdi. Mennesker måler hverandre på denne måten, men ikke Gud. Det lønner seg å ta seg en pause av og til for å skjønne hva det betyr å ha liv i overflod og hvilken stemme vi skal lytte til.
Så fortsetter teksten:
Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
Det er nesten litt overraskende, det kan ikke være så utrolig vanskelig å forstå bildet av sauen og den gode hyrden. Så tilfører Jesus bare ett bilde til. Han benytter seg av døren som symbol. Åpne dører skaper relasjoner, lukkete dører avgrenser. Åpne dører inviterer, mens lukkete dører stenger inn eller ut. Bak en dør kan man finne ly.
Jesus som den gode gjeteren skiller mellom det som fremmer livet og det som skader livet. Det er ikke plass for det som ikke respekterer menneskets verdi. Allikevel står denne døren vidåpen for alle normale, koselige, fredelige sauer i alle variasjoner som ønsker å finne ut av hvem de er og hvor mye de er verdt i Guds øyne og som lengter etter liv i overflod, noe vi kaller for livets mening.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen