Det står skrevet i evangeliet etter Matteus:
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.
Slik lyder Herrens ord
Kjære menighet.
I Tyskland finnes det et ordtak, som kanskje også finnes i Norge? «Den som leter, finner.»
Ordtaket kommer fra Bergprekenen i Matteusevangeliet. Evangelisten Lukas kjenner den også. Der står den i kapittel 11, rett etter Herrens bønn.
Men stemmer denne setningen?
Forrige uke for eksempel lette jeg etter sokker. Dere kjenner det problemet kanskje også. Etter å ha strøket og brettet alle klærne fra kleskurven ligger det alltid noen enkle sokker igjen. Vi kjøper sokker parvis, men på mystisk vis forsvinner ganske ofte en sokk sporløst i vaskemaskinen. Det er ikke logisk. Den andre må være en plass. De fleste finner jeg igjen når jeg leter nøye og lenge under eller i skaper, under sengen og i skittentøykorgen. Det kreves utholdenhet når man leter.
Stemmer det alltid og i alle tilfeller? Det tror jeg ikke, selv om det står i bibelen. For eksempel kan man ikke finne noe som ikke finnes, for eksempel gullskrinet i bunnen av en regnbue eller verdens ende. En regnbue vil alltid bevege seg vekk og jordkloden er rund. Dette er en selvfølge, men ofte bruker vi virkelig mye tid på å skjønne at vi var på jakt etter noe som ikke finnes. «Graset er alltid grønnere på den andre siden» står det i et annet ordtak. Evig skjønnhet, et bekymringsfritt liv eller den absolutte perfeksjonen … finnes ikke. Det er bortkastet livstid å lete etter noe som ikke finnes.
Men hvordan kan jeg vite om hva som er realistisk å lete etter? Ofte blir jeg skuffet fordi mine forventninger ikke var realistiske. Da jeg for første gang var på ferie Norge i 2002 var jeg fryktelig skuffet over å ha fått to uker på rad med regnvær. Jeg hadde sett for meg at familien skulle tilbringe dagene med bading, fisking, tur og grilling i hagen. I dag vet jeg at mine forventninger var fullstendig urealistiske, og jeg er litt lettet over at jeg i etterkant skjønte hvor koselig det allikevel var med å plukke blåbær i noen timer uten regn, å nyte den gigantiske naturen med fjell, isbreen og fjorder og de fantastiske fargespillene. Jeg hadde lett etter sol og bading, men fikk det som var realistisk for det stedet jeg hadde valgt for feriene mine.
Dessuten er det også viktig å spørre seg selv om sitt eget ståsted. Det er spesielt viktig når det gjelder det mellommenneskelige. Hvis jeg leter etter tillit, burde jeg være en å stole på, hvis jeg forventer ærlighet, burde jeg selv være ærlig; hvis jeg er på jakt etter vennskap burde jeg også være en venn; hvis jeg leter etter anerkjennelse og respekt må jeg være klar for å gi det samme, vil jeg leve et lykkelig ekteskap eller forhold så er det ikke nok at jeg forventer at min partner gjør meg lykkelig, jeg må bidra til dette i like måte.
Jeg kan ikke lete og finne uten at jeg vurderer mitt eget ståsted. Hvor befinner jeg meg?
Det har skjedd at jeg lette etter ting jeg ikke fant fordi de lå på toppen av et skap. Jeg er for liten og kunne ikke se det. Jeg måtte hente en stol og forandre min posisjon for å kunne se det jeg lette etter.
Noen ganger er det slik at jeg må spørre meg selv: Du leter inderlig etter forståelse, etter oppfyllelse, etter mening, men er det ikke på tide å finne den riktige posisjonen? Av å til er det lurt å vurdere sitt eget ståsted. Akkurat her er teksten en stor hjelper. Den slutter slik:
«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.»
Denne setningen er i mine øyer essensen av hele Bergprekenen og bekrefter det som blir sagt selv om Bergprekenen kan virke utfordrende i sin radikalitet. Det er så viktig at vi ikke bare har våre forventninger og oss selv i blikket, men også den andre, det andre Guds barnet, min neste. Hvis jeg er klar til å gi det som jeg leter etter, så vil vi finne det.
Et siste aspekt synes jeg også er veldig viktig med hensyn til hvordan vi kan forstå dagens bibelord. Hvordan leter vi?
Igjen finner vi svaret i teksten selv.
«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.»
Noen ganger leter jeg og finner ikke, fordi jeg er for stolt til å spørre.
Noen ganger leter jeg og finner jeg ikke, fordi jeg ikke tør å banke på døren.
Å lete, å anstrenge seg, å bidra selv til at vi får et godt liv er en viktig aspekt, men bare én. De to andre aspektene er at vi ber og banker på døra. Mens vi leter og bidrar selv med det vi kan er vi omgitt av den som Jesus kaller for vår himmelske far, den som venter på å bli spurt og vil til enhver tid åpne sin dør. Her finnes det ikke stein istedenfor brød eller orm istedenfor fisk. Det handler om å spørre, lete og banke på som et Guds barn. For små barn er det naturlig å be sine foreldre om hjelp. Store Guds barn må noen ganger lære det igjen, å vende seg i tillit til Gud, sin far.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen