Pinsedagens evangelium står skrevet hos Johannes i det 14. kapitelet
Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»
Joh 14,15-21
Slik lyder Herrens ord.
Kjære menighet
En slik fjernkontroll er noe veldig praktisk: Med den kan jeg bytte frem og tilbake mellom TV-programmene og Netflix, endre volumet mens jeg slipper å reise meg fra min elskede sofa bare et øyeblikk, og hvis jeg vil slå av TV- en trenger jeg ikke heller å reise meg: det røde standby-lyset signaliserer at enheten er i beredskap - ett trykk på en knapp er nok, og den svarte skjermen viser bevegelige bilder igjen.
Standby, vil jeg si er en veldig praktisk og bekvem oppfinnelse for TV- er, stereoanlegg, prosjektorer, garasjeporter, droner og datamaskiner for umiddelbart bytte fra hvilemodus til drift.
Standby - ordet har blitt ganske internasjonalt, alle som har en fjernkontroll, vet hva ordet betyr. Bokstavelig oversatt på norsk betyr det beredskap. En støtte i bakgrunnen som kan aktiveres når hvem som helst har behov for det. Skal jeg bruke dette bildet for pinse, så vil jeg si at det er alltid noe guddommelig i beredskap for oss i hvert øyeblikk av livet vårt.
Diskret i bakgrunnen, alltid i beredskap, kan aktiveres når som helst og hvor som helst via en spesiell fjernkontroll, det er Guds tilbud. Slik formidler Jesus det til disiplene rett før han skal dø.. «Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid:»
Jesu gir dette beredskapet også et navn: Sannhetens ånd, som alltid vil være nær også når Jesus ikke lenger er fysisk til stedet. Dette budskapet hadde disiplene virkelig behov for, noe Jesus visste da han ble klar over hva framtiden hans ville bli. Disiplenes framtid ville bli påvirket av hans skjebne, og ville komme til å ligne en berg- og dalbane der håp, glede, frykt, håpløshet og dypeste fortvilelse ville prege hverdagen deres. Det koster mye å erkjenne at Guds vei, selv om den på første blikk er mye mer utfordrende, allikevel er den som til slutt fører til målet. Derfor vil disiplene ha behov for en bistand.
Løftet, Jesus ga om sannhetens ånd som alltid ville være til stedet for vennene sine, akkurat som "standby Gud", gjelder også for oss i dag. For i dag er vi Jesu venner. Men to spørsmål gjenstår:
1. Hvordan ser denne "fjernkontrollen" ut, som jeg kan aktivere denne hjelpen med?
2. Hva gir denne støtten meg i hverdagen?
La oss se på det første spørsmålet med én gang. Hvilken “fjernkontroll” kan jeg bruke for å aktivere Den hellige ånd, Guds beredskap?
Jesus selv gir svaret: Elsk Gud og hold mine bud.
Å elske Gud betyr å ta han på alvor og å ta seg tid. En rolig stund, tid for en samtale med Gud, noe vi kaller for bønn. Vi kan ta oss tid for å legge frem det som er vanskelig, det vi sliter med, men også det som gjør oss glad. Det er nesten som om å skrive dagbok sammen med Gud. Oftest er det slik at vi ser klarere om hva vi må takle og hva vi må forandre etterpå. Å be er en god mulighet til å gi beskjed. Jeg vil gjerne benytte meg av Guds beredskap som alltid står på standby.
Kjærlighet er det neste som er viktig. Vi skal elske, vår neste og oss selv. I konfirmantundervisningen har jeg alltid fokusert på at dette egentlig er det tredobbelte kjærlighetsbud, og at det er så viktig å elske oss selv.
Fordi noen som ikke er glad i seg selv, som er misfornøyd med seg selv og sitt liv, må synes det vanskelig å bli virkelig glad i andre eller i Gud. Da vil all relasjon bli preget av sjalusi og vi vil være misunnelige og lei oss.
Å tørre å være den man er, å ha fred med seg selv fører til at man også er klar til å akseptere sin neste akkurat som han er. Det er til slutt evnen til å elske seg selv, sitt liv, sin neste og Gud som er kilden til gode, varme og kraftfulle følelser, følelser som hjelper oss til å takle hverdagen selv om den er utfordrende.
Da har vi allerede kommet til spørsmål nr. 2.
Jesus sier: «Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere.»
Vi er uatskillelig fra Gud, alltid i relasjon med han. Derfor ble Gud menneske i Jesus.
Det er den sannheten vi vil erkjenne ved hjelp av Guds Ånd. Gud bryr seg om hver og én av oss. Jesus garanterer det.
Jeg sikker på: Vi kjenner alle til slike Hellige Ånd momenter. Plutselig vet vi: Noe som er større enn meg selv er med meg, plutselig får vi styrke og mot. Alle som opplever dette, føler en kraft som de ikke kan forklare hvor kommer fra. Det skjer ofte at vi sier etter en vanskelig livsperiode: «I etterkant vet jeg ikke en gang hvordan jeg kom igjennom dette».
Jeg tenker at det var det disiplene fikk lovet av Jesus, og jeg tenker at det er det alle oss kan oppleve selv til enhver tid og i enhver livssituasjon. Gud gir oss styrke og mot for nåtiden, og et stort håp for framtiden. Vi kan stole på Gud fordi han sørger for oss, fordi Gud er over oss, under oss og rundt oss og har så mange muligheter til å nå oss. Vi er ikke alene.
Derfor er det slå lurt å slå han på, den Hellige Ånd, som ikke vil bare stå i beredskap, men har et ønske og evnen til å hjelpe oss.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen