Preken søndag 27. juni v/Rolf Eriksen


Prekentekst fra Matteus, 5. søndag i treenigshetstiden.Takkeoffer til NMS, Det Norske Misjonsselskap vipps 97178 (gudstjenesten i Tonstad kyrkje og turen til Listøl etterpå er avlyst)

 

Matt. 7,21-29

Jeg hadde sett fram til å feire gudstjeneste sammen med dere, men så ble dessverre gudstjenesten avlyst. Jeg tror vi alle ser fram til dagen da vi ikke lenger trenger frykte coronaviruset.

Prekenteksten utgjør siste del av berg-prekenen. Jesus konkluderer med å framføre bildet om han som bygde på fjellgrunn i motsetning til han som bygde på sand. Alle forstår vi at det er uholdbart å bygge på sand. Det er bare et solid underlag som stein eller fjell som holder i all slags vær og vind. Men hva vil det si å bygge på fjell eller sand?

Jesus gir selv svaret: ‘Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.’ Med andre ord: Hva gjør vi med det vi hører? Hva betyr Guds ord for oss i det praktiske liv?

Det er naturlig å lete etter svar i selve talen Jesus holdt. Faktisk nevner Jesus flere områder der vi lett havner i grøfta. Vårt kall er å være salt og lys blant mennesker vi møter. ‘Dere er jordens salt.’ Men saltet kan miste sin kraft, sier Jesus. ‘Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!’

La mennesker få se de gode gjerningene dere gjør, sier Jesus. La de se at du lever etter Guds bud. Han nevner så 5. bud om ikke å slå i hjel. Det handler om mer enn ikke å drepe. Vi skal være forsonlige, være villig å tilgi, prøve å gjøre opp om noen har imot oss. Vi skal ikke gjengjelde ondt med ondt. Jesus peker på en annen vei: Vi skal gjengjelde ondt med godt. Det er å gå motsatt vei av det mange vil si er logisk. Vi skal elske våre fiender! Det er sterke ord. Men slik kan vi være barn av vår Far i himmelen. Det er å vise samme sinnelag som Jesus.

Så snakker Jesus om givertjeneste. Det er godt å kunne gi til dem som trenger vår hjelp. Men vi trenger ikke utbasunere hvor mye vi gir. Det samme gjelder bønnelivet. Det er godt og rett å be, men vi skal ikke bruke bønnen for å imponere de som hører på. En bønn med mange ord og sterk innlevelse er ikke mer verd enn en bønn med få og enkle ord. Jesus nevner også fasten. En fastet mer på Jesu tid enn det vi gjør i dag. Fariseerne fastet mye. Det gjorde de ved å stille seg opp på steder der mye folk gikk forbi. De viste fram en ‘dyster mine’, mest for å vise hvor fromme og gudfryktige de var. Alt dette er å bygge på sand, sier Jesus.

Midt i vår fromhet og prektighet kan vi altså havne på villspor. For det er så lett å bli mest opptatt av hvordan andre oppfatter oss og vår åndelighet enn hvordan Gud ser på oss. Men da kunne vi innvende: Er det ikke et poeng å la lyset vårt – gjerningene våre – skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger vi gjør? Jo, hvis Guds navn blir æret, er det vel og bra, men hvis vi tar æren selv, da må vi stoppe opp litt. Vi gjør vel i å granske egne motiver for alt vi gjør i livet. Blir Gud opphøyet gjennom våre gjerninger, da er vi på rett vei.

Jeg tror vi trenger å be Gud ransake oss, våre motiver, vårt innerste. Da vil vi få mer enn nok med oss selv. Tross alt blir ikke flisen vi ser i vår brors øye så viktig som det å innrømme at vi selv går med en bjelke i vårt eget øye. Vi kan påpeke andres feil, og kanskje med full rett. Samtidig er det først når vi ser våre egne feil, at vi ber om nåde og tilgivelse. Vi er faktisk ikke bedre enn de andre. La oss derfor ydmyke oss innfor Gud som ser og kjenner oss, for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

Jesus spør etter hjerteforholdet. Han ber om å få komme inn, rense oss og fornye oss. Så skal vi, som tilgitte syndere, med frimodighet få tjene Ham av et sant og oppriktig hjerte. Da vil saltet i oss beholde sin kraft, lyset i oss vil skinne, så mennesker ser Kristus i oss. Det er å leve i hans nåde og hans fornyende kraft. Det er å bygge på Ordet. Det er å bygge huset på fjell. Må Gud gi at vi får bygge på den eneste grunnvollen som holder, Kristus!

Tilbake