Søndagspreken

Søndagens evangelium står skrevet hos Johannes i det 5. kapitelet.

Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig. Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitneutsagn om meg er sant.  Dere sendte bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten.  Men jeg er ikke avhengig av at noe menneske vitner om meg. Dette sier jeg for at dere skal bli frelst.  Johannes var en brennende og skinnende lampe, og for en tid ville dere glede dere i lyset fra ham.

Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.

Joh 5,31-36

Kjære menighet.

Søker jeg en ny jobb, er det en stor fordel at jeg har gode referanser. Referanser blir alltid etterspurt. Det er sjeldent tilstrekkelig å skrive i søknaden at man er den personen som passer jobben hvis man ikke har noen som vitner om det.

Skal jeg å kjøpe noe på nett sjekker jeg om denne nettbutikken har gode referanser.

Selv om jeg synes at det er kjedelig har jeg erfart at det noen ganger kan være lurt å sjekke på Facebook hvem personen man skal møtes er, for å ikke føle seg lurt i etterkant.

Internettet er fult av såkalte «Fake news», i alle kanaler, og det er nesten paradoksalt at jeg benytter meg av det samme nettet for å finne ut av hvilke kilder som er troverdige. Jeg kan være så forsiktig jeg bare vil – det finnes aldri en 100% sikkerhet for at jeg ikke kan bli lurt eller bedratt.

Hvem kan vi stole på, hvem er troverdig?

Det var faktisk ikke annerledes i Jesu tid. På byenes torver presenterte både seriøse næringsdrivende og svindlere sine produkter og man kunne lett bli lurt. Det store Romerrike var en hotspot hvor mange forskjellige religioner og kulturer kom i møte, og jødene var veldig opptatt med å holde sin religion «ren».

Jesus vekker ganske fort mistanker med det han gjør, og det han sier om seg selv. Jødene begynner å irritere seg over han som helbreder på en sabbat og sier at Gud er sin egen far. Han «gjorde seg selv lik Gud» kan vi lese litt før dagens evangelium.

Det som utmerker Jesus når han møter mennesker er at han alltid tar de på alvor og at han møter de hvor de er. Han kjenner «sine» og han vet hva de må streve med, de er usikre. For Jesus er det legitimt at de spør etter noen som vitner for han. Han er som alltid, forståelsesfull og jordnær.  Han svarer: «Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig. Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitneutsagn om meg er sant.  Dere sendte bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten.» I Jesu tid betydde et slikt utsagn fra en troverdig person som døperen Johannes like mye som fem stjerner i kundenes anmeldelser for en nettbutikk. Det var ganske overbevisende, men allikevel stopper ikke teksten her. Jesus tilfører noe som er viktig, klokt og hjelpsomt samtidig. Han sier «Men jeg er ikke avhengig av at noe menneske vitner om meg.»

Denne setningen kan tas bokstavelig. Jesus kommer fra Gud- eller som evangelisten Johannes skriver: ordet ble menneske og tok bolig iblant oss-  så er han fullstendig uavhengig av det mennesker synes om han, ingen person, ingen befaling fra en keiser, ingen dom fra høyesteretten kan ta dette i fra ham. Om Jesus blir tatt på alvor, om han blir ledd av, om han blir arrestert, dømt, drept- Jesus var, er og blir fra evighet til evighet uavhengig av om vi tror på han eller ikke.

Men Jesus ønsker så gjerne at vi tror på han for vår skyld, og Jesus vet at han ikke har et annet valg enn å gå veien sammen med oss for kjærlighetens skyld. Derfor tilfører han: «Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.»

Med andre ord: «Hvorfor spør dere?» Det er synlig, hørbart og følbart at jeg kommer fra Gud. Bruk sansene, bruk sunn fornuft og logikk.  I Matteusevangeliet svarer Jesus Johannes som spør: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente på en annen?» følgende: «Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.

Troverdighet avgjøres alltid av om det én sier og lover stemmer overens med det én gjør. Personen Jesus formidler troverdig det som står skrevet om Gud i bibelen med det han sier OG med det han gjør. Gjerningene Jesus gjør vitner om at han er sendt av Gud. Jesus gjør underfulle ting, han forvandler syke, ydmykede, skadde, fornærmede mennesker til menneskene de ble skapt til å være. Han sier ikke bare at alle mennesker er like mye verd- han behandler de slik. Hos Jesus er et ja et ja og et nei et nei. Og Jesus går kjærlighetens vei også videre hvor den bare blir mer og mer smertefull og ydmykende. Jesus er troverdig og til å stole på. Han, som selv var fattig og elendig og fengslet, kjenner til menneskenes nød. Jesus står ved siden av oss for alltid selv om alle de andre trekker seg, Jesus leter etter oss og glemmer oss ikke.

At ord og gjerninger stemmer overens er forresten også en god mulighet for å vurdere hvem eller hva vi ellers i livet kan stole på og om jeg selv er troverdig.  Det er viktig å være vaktsom, å granske tanker og motiver, også våre egne.  Det har dessverre skjedd alt for ofte at mennesker faller for falske løfter.

Forfatteren George Bernard Shaw har formulert det slik: Jeg bekjenner etter å ha studert jorden og mennesker i 60 år at det ikke finnes noen annen vei ut av menneskers elendighet enn den veien Kristus har vist. Det er umulig at verden klarer seg uten Gud.

Jesus kommer fra Gud og det er verdt det å følge ham for vår egen, de andres og verdens skyld.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.