Søndagspreken

Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!  Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg.  Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»  Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»

Johannes 1,29-34

Kjære menighet.

6. januar 2021 var en dag som fant sin plass i ikke bare USA sine historiebøker. Det var dagen da en sint mobb stormet Washingtons Capitol, opphisset av en mann som ikke kunne akseptere at han hadde tapt presidentvalget. Det måtte jeg tenke på mens jeg leste ordene fra Johannesevangeliet. Det jeg tenkte på var at slike ting også kan gå veldig annerledes, og hvor godt det gjør å skjønne at det også finnes de menneskene som ikke anser livet som en plass hvor man må holde sine konkurrenter på avstand eller enda verre, likvidere dem.

I dagens prekentekst holder døperen Johannes sin avskjedstale. Denne talen er ikke preget av selvros, forfengelighet eller gode råd og tipps til den som overtar. Johannes forbereder seg å gå av. Han forlater hovedscenen for å overlate den til en annen. Dette gjør han uten forbehold, uten klage, uten bitterhet, uten sinne, uten engang et snev av skuffelse eller sjalusi. Det er fint, men litt overraskende, synes jeg, fordi Johannes tar avskjed fra noe vi vil kalle for hans livsverk, og hans livsverk virker nesten trivialt sammenlignet med det som Jesus vil oppnå. Det vil bli større, mer effektiv og enda mer meningsfullt. Johannes har sådd, men Jesus høster. Allikevel hører man ikke et klageord og ingen harme. Johannes er ikke en gang lei sei. Johannes virker tvert imot svært fornøyd med denne oppgavefordelingen, og han liker å snakke om Jesus som den som kommer etter han og vil fullende det han, Johannes, hadde begynt på. Johannes gir et stort vitnebyrd for Jesus.  Han ser meningen av sitt livsverk i å være veiviser og banebryter for noe eksistensielt viktig. I møte med Jesus har Johannes fått kjennskap til noe som han ikke blir trøtt av å videreformidle til de menneskene han møter og i mange tilfeller døper. Det er på tid for et nytt budskap.

«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» sier Johannes om Jesus. Det er et symbol, et motiv, vi finner igjen i vår nattverdliturgi, i mange malerier og utskjæringer, på altertavler eller nattverdskalker. Men hva betyr denne setningen? Handler den om ideen om en sint og despotisk Gud som krever et menneskeoffer for å opprette en ny kjærlighetspakt med oss mennesker? Det er ingen tvil om at vår kirke i sin lange historie har spredd dette budskapet. En liten jente oppsummerte det slik under en påskevandring: «Jeg kan ikke tro at det finnes en god far som ønsker at sønnen sin skal dø.» Jeg skjønte da hvor varsomt vi må være med det vi forteller til barna våre. Det er farlig å bare gjenta gamle «sannheter» uten å tenke nøye om det på forhånd.

I det øyeblikket var jeg lettet at læreren sa at de dessverre ikke hadde mer tid til å stille spørsmål, så spørsmålet forble ubesvart. Men jeg har tenkt mye på det og er nå forberedt på å svare: Jeg vil da fortelle om Jesus sitt liv, hva han gjorde og sa. Jeg vil minne om at Jesus var veldig opptatt av at alle mennesker skal få beskjed om at de er elsket av Gud. Så vil jeg tilføre at vi mennesker ofte har forskjellige oppfatninger av hva kjærlighet er. At det ikke er mulig å si: «Jeg ville elsket deg hvis du var slik jeg ønsker at du er, eller hvis du gjør ditt eller datt for meg.», at kjærlighet ikke er en byttehandel og at Jesus formidlet Guds kjærlighet som er konsekvent helt til slutt. Jesus, som blir forrådt forråder ikke, Jesus, som blir torturert, torturerer ikke, Jesus som henger på korset stiger ikke ned for å drepe de som utførte dommen, ikke heller de som avsa dommen, ikke heller de som skrek «korsfest han». At Jesus døde på korset viser ikke at Gud er en dårlig og grusom far, men at Gud er troverdig i sin kjærlighet og én å stole på. Gud og kjærlighet er det samme.

At Jesus stod opp fra de døde viser hvor sterk og hvor mektig Gud er og at kjærligheten er sterkere enn døden.

For oss mennesker bryter Jesus den onde sirkelen av gjengjeldelse og hevn vi er fanget i. Det er en sannhet at krenkelser er årsaken til nye krenkelser, at mennesker som gjør noe ondt har som regel erfart noe ondt før og er derfor fortvilet og skriker om hjelp. Det er så mye vi ikke ser, men Gud ser hva som ligger bak den atferden vi synes er uakseptabel.

Det er tunge byrder vi bærer på, hver av oss bærer på sine egne. Disse byrdene kaller vi også gjerne for skyld eller synd. Det er disse byrdene som gjør at vi føler oss mindreverdige og først og fremst ikke elskverdige. At det ikke er sant, har Jesus vist oss med hele sitt liv og sin død.

Vi møter Gud i Jesus, det har vært tema i våre siste gudstjenester. At Jesus døde på korset viser hvor mye Gud elsker oss. Han gjengjelder ikke der vi tar feil avgjørelser. Vi kan ha fred med Gud fordi den onde sirkelen ikke lenger finnes, i hvert fall ikke hos Gud.

At Jesus stod opp fra de døde viser oss at livene våre er favnet, at vi ikke må frykte noe eller noen. Vi er i Guds hånd og vi kan aldri falle ut av den.

Også mennesker kan bryte den onde sirkelen, og der det skjer lyser kjærlighet og fred fram. Her vil jeg for eksempel minne om biskop Desmond Tutu som gikk bort fra oss nylig.  Men er det ikke bare kjendiser. Det samme skjer i hverdagen i familier, på arbeidsplasser, overalt hvor mennesker lever i et felleskap, alle har evne til det.

I møte med Jesus skjønte Johannes at han var med på noe kjempestort, hvor det ikke var behov for sjalusi eller misunnelse. Gjennom mennesket Jesus viste Gud seg til verden, en kjærlig Gud, en hjelpende Gud, en trøstende Gud, én som gir oss muligheten til å bryte den onde sirkelen som hindrer oss i å være de menneskene vi er skapt til.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen