Søndagspreken


Preken 4. søndag i åpenbaringstiden,23. januar 2022

v/sokneprest Christiane Krahner Luk 13, 10-17

Offer til Bibelselskapet VIPPS Tonstad kyrkje

 

En sabbat underviste han i en av synagogene. Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud.

Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» «Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.

 

Luk 13,10-17

 

Kjære menighet.

Når det nærmer seg jul, er den en ting vi gleder oss spesielt til i vår familie. Vi liker så godt å pusle. I romjulen er da spisebordet vårt dekket av tusen eller enda flere puslebiter som skal settes sammen. Vi er blitt flinke til å bruke et fast underlag til det fordi det av og til må flyttes for å ha plass til gjester og mat. Fjorårets puslespill hadde bare 1500 biter, men var veldig utfordrende. Motivet var et verdenskart med mange fantasidyr som ble tegnet i 1640. Det virket ikke så avansert da jeg kjøpte det, men det viste seg som utrolig vanskelig. Vi var tre personer som puslet på skift, og det hendte at én satt i en time, men fikk ikke mer enn tre til fire biter på den rette plassen. Noen ganger mistenkte vi katten vår for å ha spist opp den ene eller andre delen. Underveis vurderte vi å bare rydde det vekk, men seierinstinktet vant over og vi klarte det allikevel til slutt, etter to uker var vi ferdige.

Kanskje lurer dere på hvorfor jeg brukte dette eksempelet som innledning til dagens evangelietekst?

Det vil jeg komme tilbake til senere, men det er lov å avsløre meg underveis.

Vi lever nå i åpenbaringstiden som er preget av det spennende spørsmålet: Hvem er Jesus?  Hvis jeg med utgangspunkt i dette skulle gitt en fasit om hva tekstene og salmene i denne tiden lærte oss om det, så blir det følgende:

Jesus er Gud, og Gud er Jesus.

Guds ord ble menneske og tok bolig iblant oss. Gud kom til verden for å bli hos oss.

I Jesus har Gud fått et ansikt.

I Jesus viser Gud hvem han er.

I Jesus bryter Gud den onde sirkelen av gjengjeldelse og hevn vi er fanget i.

I Jesus viser Gud at vi er favnet i sin kjærlighet som er sterkere enn døden og varer evig.

 

Fra dagens evangelium viser Jesus mye av hvordan Gud er.

Hva var det egentlig som skjedde? Vi hørte på en helbredelsesfortelling.  Det finnes mange lignende fortellinger i det nye testamentet. De er alltid ganske like. Det er en folkemengde og Jesus, en spektakulær helbredelse, en helbredet mann, eller i dette tilfellet en helbredet kvinne, som priser Gud, og som regel får Jesus trøbbel med de religiøse myndighetene etterpå.

Der er kvinnen, syk i atten år. Atten år med store begrensninger. Det er omtrent alt vi vet om henne.

I hvilken alder fikk hun denne sykdommen? Kanskje var hun 20 og er nå 38, kanskje var hun allerede 35 og er nå «allerede» 53. Men hun trenger i hvert fall ikke å være den veldig gamle, pukkelryggede kvinnen som dukket opp i mine tanker da jeg leste fortellingen for første gang.

«Det går fint.», sier hun kanskje. Tross alt har andre det langt verre. «Det går fint, men jeg har bare ikke krefter til å se helt opp. Det er greit.» – Det er derfor hun ikke snakker til Jesus selv. Vi hører heller ikke at hun nærmet seg Jesus for å røre ham.

Atten år er en lang tid, og det går fort at man blir vant til å leve med begrensninger. Tilpasningsevne er bra, også nødvendig, for vi må lære om og om igjen å leve med det som ikke kan endres. Men noen ganger kan vi glemme hva vi virkelig lengter etter. Noen ganger er vi så glade for at vi har funnet en måte som «på en eller annen måte fungerer» at vi ikke lenger holder øynene åpne for nye muligheter. Det er en smal vei mellom realisme og resignasjon.

Kvinnen må ikke si noe. Jesus ser på henne og sier: «Du er løst fra sykdommen din.» Med andre ord: Du trenger ikke lenger å gå slik. Årene der du så ned er over. Kvinnen går oppreist med en sterk rygg, på linje med de andre.  For henne var det nok den vakreste sabbaten noensinne. Alt går veldig raskt. 58 ord bruker Lukas for helbredelsen.

Nesten dobbelt så mange ord bruker han for diskusjonen mellom Jesus og synagogeforstanderen. Slik jeg ser det mener synagogeforstanderen det bare godt.  Han står for forutsigbarhet og orden. Helbredingstiden er seks dager i uken – det er 85 % av tiden. Ja, man må nok ta hensyn til de store høytidene, men bortsett fra det... Er det nødvendig å bruke helligdagen? Det er en smal vei mellom rett og stahet.

Jeg synes at svarene Jesus kommer med i slike tilfeller er alltid de mest spennende, de gir mye rom til refleksjon og selvrefleksjon.

Jesus bruker et veldig vanlig hverdagseksempel for å fremme dette: Liksom mennesker gir dyrene det de trenger for å leve, liksom er Guds frelsende nåde ikke begrenset på et tidsrom.  Enhver dag kan for noen bli den vakreste sabbat noensinne. For mye perfeksjon, eller for mye A4 tenking gir ikke rom for å kunne reise seg opp. Det blir trangt, for trangt hvis lover og regler vinner over omsorg og kjærlighet.

Skulle jeg fatte sammen dagens læringsmål i noen faktasetninger så blir det disse:

Jesus tolker Gud for oss.

Jesus ser.

Jesus er omsorgsfull.

Jesus er klok og pragmatisk.

Jesus skaper glede og irritasjon.

Jesus skaper refleksjon og selvrefleksjon.

Nå er det spennende om dere avslørte hva den lange puslespillfortellingen skulle tjene for. Nå skal jeg løse opp.

Alle disse faktasetninger om Jesus er liksom puslespillbiter som må settes sammen til et bilde. Jeg er klar over at dette bildet ikke kommer til å bli ferdig før vi ser Jesus ansikt til ansikt, men vi kan lære så veldig mye imens.  Det kan også bli vanskelig og utfordrende å jobbe med det, noen ganger har vi kanskje bare lyst til å rydde det vekk fordi det irriterer oss, eller fordi vi ikke finner det som vi ønsker å finne, noen ganger ser en bit fullstendig annerledes ut enn vi hadde tenkt, men det er lønnsomt å ikke gi opp, fordi hver bit vi får på plass gjør livet vårt lysere, varmere, tryggere og kanskje også litt mer logisk og klar, og fordi vi vet at vi kommer til å oppleve at bildet blir ferdig en dag og vil overvelde oss.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tilbake