Søndagspreken

Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite.  Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia.  De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem.  Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.  Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa.  Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt.  Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»  Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.

Lukas 9,28-36

«Mester, det er godt at vi er her», sier Peter og vi skjønner at han er veldig berørt av det han hadde blitt vitne til. Moses og Elia, to store personligheter fra hans folkets fortid i samtale med Jesus. Alle tre er innhyllet i en mystisk glød av lys.

For en opplevelse oppe på fjellet, tilbaketrukket fra en travel hverdag med mange oppgaver og masse lyd. Jeg kan tenke meg at det var tøft for både Jesus og disiplene å stå i den hverdagen de hadde. Så mange mennesker som trengte hjelp, mat, helbredelse, omsorg, opplæring, så mye styr, og ikke minst ble de alltid observert og kritisert av de religiøse myndighetene som for lengst hadde bestemt seg for å kvitte seg med Jesus.

Oppe på fjellet har man oversikt, framsyn og ro. Vi sier at man er himmelen litt nærmere.

Jeg tror at hver og én av oss kjenner seg igjen i dette.  Vi vet også hvordan det føles når man trenger en pause, når man har gitt så mye energi at man trenger påfyll.

Påfyll kan vi finne når vi får oppleve de gode, spesielle øyeblikkene som løfter oss opp, for eksempel et godt måltid i en harmonisk omgivelse, en konsert, en film, en bok som berører oss, en dag vi bare har for oss selv eller når vi får den arbeidsplassen vi hadde ønsket oss så mye, når vi blir friske etter en alvorlig sykdom, når vi har overvunnet en krise, eller når et barn blir født, familien samles i kirken til dåp og koser seg sammen etterpå.

Hjertet vårt lengter livslangt etter slike gode øyeblikk som kan kompensere for det tunge og krevende og monotone som følger med hverdagen.

Oppe på fjellet, litt nærmere himmelen. Det er viktig å hvile i disse øyeblikkene og å bevare de i hjertet vårt som en dyrebar skatt, fordi vi vet at vi må komme oss ned igjen.

Også Jesus, Peter, Johannes og Jakob går veien ned til dalen etter denne enestående opplevelsen. For Jesus er veien nok tøffere enn for vennene hans. For Jesus fører veien ned, ikke bare tilbake til en travel hverdag, men til lidelse og død. Jesus er redd, men han kan gå denne veien fordi et spesielt øyeblikk hadde gitt ham ny styrke, ny energi. «Dette er min Sønn, den utvalgte.»  sier den samme Guds stemme som Jesus hørte da han ble døpt «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» Da Jesus gikk ned fra fjellet, gikk han med fulladede batterier. Han hadde erfart Gud, hvor sterk og mektig Gud er og at han var utvalgt til å gå kjærlighetens vei gjennom lidelse og død for å stå opp igjen slik at alle mennesker får se og vite at Guds kjærlighet ikke kan drepes, men er sterkere enn menneskelig makt og sterkere enn døden.

Ja, også vet vi av erfaring at vi ikke kan holde fast på de gode øyeblikkene i livet vårt. Vi må komme oss ned fra fjellet om og om igjen, men når vi går ned så går vi med ny-ladede batterier, ny-ladet med kjærlighet og tillitt, og vi tar det med til en verden hvor det finnes sult, krig, urettferdighet, sabelrasling og truende gjester. Jesus stiger ned til denne verden sammen med Peter, Johannes og Jakob. Vi går med dem og bærer med oss lengselen etter en verden uten tårer, krig, sult og sorg og med et løfte om at vi ikke er alene, men har Gud på vår side som sier til hver og én av oss: «Mitt kjære og elskede barn: Jeg går med deg. Jeg sender deg mot og kraft, hos meg kan du lade opp batteriene. Jeg vil også være med deg når hverdagen overvelder deg. Jeg er den som vil lede deg gjennom ørkenen og jeg vil vise deg nye vannkilder.»

I tillitt til dette løfte har vi i dag døpt Gabrielle, i tillitt til dette løfte kan også vi gå våre veier trygt og modig om de fører oss opp på fjellet eller om vi må gå ned til dalen igjen.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen